Alle blogger

Begge mine foreldre har bodd og studert i Trondheim (pluss de fant hverandre her og flyttet til Oslo der de fikk meg). Nå er jeg en jente med bein i nesen, så jeg kunne lett havnet i Bergen eller en annen norsk by, Oslo for den saks skyld. Det er derimot noe appellerende med Trondheim. Jeg visste ikke så mye om byen før jeg kom opp hit, selv om noen venninner hadde konstatert at det var en «fantastisk studentby». Etter to uker her er jeg mer enn godt fornøyd.

Den første dagen etter immatrikuleringen på Gløshaugen, dro vi til Dragvoll og fikk faddergrupper. Jeg endte opp med arkeologi gjengen, noe jeg ikke var fornøyd med i det hele tatt. Jeg tenkte «uaktuelt»! Jeg ville jo selvfølgelig være med de andre som studerte engelsk, som meg selv. Heldigvis fikk jeg byttet over gruppe, og jeg endte opp på en helt fantastisk faddergruppe. Det var bare to faddere, og fadderbarna var rundt tretti stykker. Det viste seg at fire av fadderne på engelsk ikke hadde møtt opp, så vi var alt for mange fadderbarn. Den første kvelden da vi møttes på marinen og grillet og pilset, viste det seg fort at det ikke var noe problem. Vi klarte å bli kjent med alle, og alle drakk seg egentlig.. fulle.

Etter en fyllekule etter den andre, er nå faddertiden over. Vi avsluttet med gallafest hjemme hos en av fadderne, og det var virkelig rørende å se alle jeg har blitt kjent med i løpet av to uker, pyntet i finstasen. Vi hadde en koselig kveld, selv om jeg ikke var så aktiv på Ricks og egentlig bare ville ha mat (faddertiden gjør deg lei av alle klubbene i sentrum).

Disse ukene har vært så intense at jeg nesten ikke har hatt tid til å sitte og tenke etter om jeg er fornøyd, men det er jeg! Vi er blitt en sammensveiset gjeng, og hvis noen tviler på at det går ann er det bare å komme på et av vorsene vi arrangerer. Trondheim føltes ukjent og stort og litt rart, men nå føles det litt mer hjemlig, og jeg vet hvordan jeg kommer meg fra A til B. Det verste er vel alle de pengene jeg bruker på mat, som jeg egentlig kunne brukt på øl.. Hva kan jeg si! Jeg er glad i mat.

Denne posten er skrevet av Kristin Jørgensen, som begynte på engelsk på NTNU-Dragvoll i høst, og er det første bidraget i bloggkonkurransen vi publiserer.

Tenk å måtte reis fra byen, og end opp i en stor og ny en

Slik lyder åpningsstrofen i Pirums husvise fra UKA-05, og det er akkurat det jeg har gjort. Etter fem fantastiske studieår i Trondheim flyttet jeg i august til hovedstaden for å begynne i lærerjobb gjennom Teach First Norway. Følelsen er todelt: på én måte hadde jeg skviset studentsitronen for hva den var verdt, på en annen er det mange minner og miljøer som inntil videre blir igjen. Jeg har vært med på UKA, Trondhjems Studentersangforening, bygget modelljernbane, reist til Japan med klassen og til Kina med Pirum. Det er klart slike engasjement skaper venner og opplevelser for livet. Samtidig er det også befriende å kunne lukke boksen, og vite at den alltids kan åpnes igjen på jubileer og husfolkets helg i fremtiden.

Les mer »

StudiebyEN introduserer gjestepennen!

Her vil det komme bloggposter om Trondheim og studielivet, skrevet at andre enn våre faste bloggere, og vi vil og presenterer de innkomne bidragene i høstens blogg-konkurranse!

Så heng med!

På forespørsel fra ISFiT har jeg skrevet en håndboktekst om ekstern kommunikasjon, basert på egne erfaringer fra UKA og Samfundet:

Kommunikasjon er vanskelig. Eller er det egentlig det? Med tanke på hvor mange rådgivingstjenester som eksisterer på dette feltet er det naturlig å tenke at kommunikasjon fordrer bruk av fagfolk. Da glemmer vi imidlertid at alle kommuniserer aktivt fra de står opp til de legger seg, og at ingen kommuniserer bare for kommunikasjonens skyld.

Les mer »

Asbjørns Bydelsguide, del I

Jeg tilbragte mine første spede hybelår på Ila og i Ilsvika, og det har på alle måter vært en fantastisk “oppvekst.” Ila er en rolig, sjarmerende bydel. Den har litt av alt. Den er urban, sentrums- og skolenær, samtidig som den er frodig, grønn og nær naturen. I hjertet av bydelen ligger Ilaparken, byens vakreste parkannlegg. Kanskje også en av få skikkelige parker i byen, da de andre grønne lungene er lite mer enn en plen og noen trær. Ilaparken passer iallefall hjertemetaforen godt, for den er delt inn i flere kamre, adskilt av grønne, lave hekker. Slik kan du sitte uforstyrret og nyte grill og nippe til voksenbrus, uten å sjenere småbarnsfamiliene som leker bare et konglekast unna. Parken har også utescene, doboks og en nydelig, om litt absurd fontene. (Jeg skal ikke begi meg inn på en beskrivelse. Du må se den.)

På hver side av parken ligger søte små trehus og Jugendbygårder i skjønn forening, og forbi parken, men godt skjermet, går studentenes hovedpulsåre: linje 5 til Gløshaugen og Dragvoll. Skulle du heller ønske å benytte Apostlenes Hester, tar det 12 minutt å gå til foten av Olav Tryggvason, og 24 minutt til Hovedbygget. Ila er med andre ord sentrumsnært, og akseptabelt skolenært.

Pris og standard på leiemarkedet varierer. En uformell og unøyaktig undersøkelse av hybel.no og finn.no antyder priser fra 3500,- til 6000,- per hode. Utover i Osloveien ligger det ombygde eneboliger med varierende standard. Disse slår meg som ganske hyblifiserte, men man får gjerne mye plass og lav standard. Nærmere parken og byen finnes det alt fra parleiligheter til kollektiv. Det fine med Ila er at det bor mange studenter her, men også mange andre. Du kan generelt ta deg en fest av og til, uten å plage noen, men du blir heller ikke overdrevent plaget av festing. Det er også greit å bli minnet på at det finnes andre folk her i byen enn studenter.

Hjorten - Av Trondheim Byarkiv (CC)

Bydelen har også en levende historie, og i sin tid lå  Hjorten Revy- og Varietéteater i enden av Ilaparken. Desverre ble det flotte bygget, som hadde huset feststemte piker og herremend, studenter og bysborgere siden 1867, revet i 1961 for å gi plass til teglsteinsklumpen Ila alders- og sykehjem.

Ilsvika skiller seg fra Ila ved å ligge ti minutter lengre unna alt, men til gjengjeld helt nede ved sjøen, og den idylliske Ilabekken. Den har høyere standard på leilighetene, men ser litt ut som en spansk pensjonistkoloni.

Protip: på selveste grunnlovsdagen er Ilaparken spesielt velegnet for champagnefrokost, feststemt pølsespising, og kanskje et bunadsfrieri?

Disclaimer: ingen bunadskvinner ble faktisk fridd til i dette bildet.