Alle blogger

Snart er  Trondheim Internasjonale filmfestival, Kosmorama i gang. med 72 filmer fordelt på seks dager, hvorav familiebesøk ventes i helgen, er jeg spent på hvor mange filmer jeg skal rekke å nyte i løpet av festivalen.

Obligatoriske for mitt vedkommende blir animasjonsfilmene Mary and Max og 9, samt de mer alvorlige The shock doctrine og Petropolis. Både animert moro og realistisk alvor, med andre ord. Til min store glede ser jeg også at gamle Molandfavoritter som Aberdeen og Gymnaslærer Pedersen settes opp, og skal gjøre mitt ytterste for å få med meg begge to. Kjendisfråtsing i En helt vanlig dag på jobben blir nok dessverre den eneste kjendistittingen jeg kommer til å bedrive, men jeg noterer meg at store navn tar turen til Trondheim.

La mørket senke seg i kinosalen!

I går skuet jeg bakover til fjorårets Kosmorama-opplevelser. Da passer det vel også godt å ta et blikk framover til forventningene for årets festival. Her er kommentarer til noen av de filmene jeg har størst forventninger til.

Jeg har forøvrig satt opp mitt eget program på nett via den ganske smarte nyvinningen Kosmoklubb på Kosmoramas nettsider. For dere som skal på festivalen anbefaler jeg dette for å få oversikt over de filmene du vil på, koordinere så de ikke kræsjer og se hvilke venner som skal på samme film som deg.

Les mer »

Nå er det snart klart for den internasjonale filmfestivalen Kosmorama igjen, og i år som i fjor skal Studiebyen være tilstede og blogge om filmene og opplevelsene. Jeg tenkte jeg skulle begynne med et lite tilbakeblikk på fjorårets festival. Jeg fikk med meg 19 filmer - noen jeg gikk og gledet meg til lenge og noen jeg bare hoppet på i siste liten. Det bød på mange interessante og noen overraskende filmopplevelser. Her er litt om tre av de jeg husker best: Les mer »

Av og til legger meg under dyna i håp om at leseplanen blir kortere over natta, at jeg våkner opp full av visdom og uten bekymringer.

Les mer »

Harald Eia er på skjermen igjen, denne gangen som seriøs aktør. Bare det er nok til å hisse på seg halve medie-norge, særlig venstrehalvdelen. For det er ikke bare-bare, å rive ned store deler av den samfunnsvitenskapelige forskningen med en eneste svarteper: Arv, ikke miljø. Gener, ikke oppvekst.

Etter å ha sett første program i serien stod jeg tilbake med blandede følelser. Det er ingen tvil om at Eia har evner også som gravende journalist, og at han klarer å framstille stoff som i utgangspunktet ikke ville blitt sendt på statskanalen i beste sendetid. Samtidig kan man si seg enig i kritikerne som har ment han tar vel hardt i, for å fri seg fra komikerrollen som han for evig vil bli linket til. Flere forskere trakk seg, etter å ha først takket ja til å bli intervjuet i programmet. De som takket ja har i ettertid skrevet bitre kronikker, og agendaen om å provosere har tydeligvis virket for Eia og hans makker Ole Martin Ihle.

Eia har selv uttalt at han begynte å undre seg over dette med arv og miljø når han trådte sine slitte converse på Blindern som fersk sosiologistudent. Han lurte på hvorfor alt ble forklart med miljø, og hvor genene kom inn i bildet. Om dette er reell mimring, eller pynting på akademisk image skal være usagt, men enhver akademiker som lyktes med å lage tv-program av sin egen kritikk av fagmiljøet, må få anerkjennelse. Så får det heller være at man som samfunnsvitenskapelig student også har lært å forholde seg nogenlunde kritisk til høyrevridd amerikansk forskning med uklar ansennitet.