Gjestepennen

Begge mine foreldre har bodd og studert i Trondheim (pluss de fant hverandre her og flyttet til Oslo der de fikk meg). Nå er jeg en jente med bein i nesen, så jeg kunne lett havnet i Bergen eller en annen norsk by, Oslo for den saks skyld. Det er derimot noe appellerende med Trondheim. Jeg visste ikke så mye om byen før jeg kom opp hit, selv om noen venninner hadde konstatert at det var en «fantastisk studentby». Etter to uker her er jeg mer enn godt fornøyd.

Den første dagen etter immatrikuleringen på Gløshaugen, dro vi til Dragvoll og fikk faddergrupper. Jeg endte opp med arkeologi gjengen, noe jeg ikke var fornøyd med i det hele tatt. Jeg tenkte «uaktuelt»! Jeg ville jo selvfølgelig være med de andre som studerte engelsk, som meg selv. Heldigvis fikk jeg byttet over gruppe, og jeg endte opp på en helt fantastisk faddergruppe. Det var bare to faddere, og fadderbarna var rundt tretti stykker. Det viste seg at fire av fadderne på engelsk ikke hadde møtt opp, så vi var alt for mange fadderbarn. Den første kvelden da vi møttes på marinen og grillet og pilset, viste det seg fort at det ikke var noe problem. Vi klarte å bli kjent med alle, og alle drakk seg egentlig.. fulle.

Etter en fyllekule etter den andre, er nå faddertiden over. Vi avsluttet med gallafest hjemme hos en av fadderne, og det var virkelig rørende å se alle jeg har blitt kjent med i løpet av to uker, pyntet i finstasen. Vi hadde en koselig kveld, selv om jeg ikke var så aktiv på Ricks og egentlig bare ville ha mat (faddertiden gjør deg lei av alle klubbene i sentrum).

Disse ukene har vært så intense at jeg nesten ikke har hatt tid til å sitte og tenke etter om jeg er fornøyd, men det er jeg! Vi er blitt en sammensveiset gjeng, og hvis noen tviler på at det går ann er det bare å komme på et av vorsene vi arrangerer. Trondheim føltes ukjent og stort og litt rart, men nå føles det litt mer hjemlig, og jeg vet hvordan jeg kommer meg fra A til B. Det verste er vel alle de pengene jeg bruker på mat, som jeg egentlig kunne brukt på øl.. Hva kan jeg si! Jeg er glad i mat.

Denne posten er skrevet av Kristin Jørgensen, som begynte på engelsk på NTNU-Dragvoll i høst, og er det første bidraget i bloggkonkurransen vi publiserer.