Tore ved roret

… og hvordan føles det? Det er ikke til å stikke under en stol at det føles ganske trist. Når han har vært med på noe så stort, og så gøy er det vanskelig å ikke føle en viss tomhet etterpå. Det er spesielt når man i ett og et halvt år har brukt store deler av dagen på å tenke fram til disse 25 dagene. Heldig vis er det trist på en god måte. Fordi man har så vanvittige mye gode minner å se tilbake på. Det hadde vel vært mye verre om satt igjen med en følelse av å være lei og lettet over at det var over.

Hele hensikten med UKA er jo at den skal ta slutt en gang. For da får man lov til å starte helt på nytt med blanke ark hver gang. Karusellen snurrer videre, men med nye passasjerer. Karusellen starter faktisk å snurre igjen 8. februar. Da vi velger den første passasjeren som skal få sitte på i UKEkarusellen.

For to år siden og følte at jeg hadde lyst til å være med på UKA en gang til, men jeg kunne aldri se for meg å stille som kandidat til UKEsjefvalget. Det føles jo som en enormt stor oppgave å ta på seg. Men er det et valg jeg har tatt her i livet som jeg er mest fornøyd med, så må det være at jeg valgte å stille. Jeg har aldri lært så mye, og hatt det så gøy som jeg har hatt det siste et og et halvt året. Dessuten er man ikke så alene som man skulle tro. Ganske tidlig tar man opp et UKEstyret, og man har mye støtte i gamle UKEsjefer og UKEstyrer, og et Studentersamfundet full av kompetanse å lene seg på.

Mange spør meg hva mitt beste minne er fra UKA-11. Det er helt umulig å svare på. Listen av gode minner er så uendelig lang etter et og et halvt år på Samfundet (for ikke å snakke om 25 fantastiske festivaldager). Om jeg likevel må trekke fram et, så et det ihvertfall et øyeblikk jeg var svært nære å grine på, og det var under promenadekonserten og åpningen av UKA-11. Jeg var så vanvittig stolt, og det var en fantastisk rørende konsert og nydelig lysshow.

Til verdens beste UKEfunker: Tusen takk for en fantastisk tid!

(foto: fotogjengen ved studentersamfundet)

UKA er drømmen om evig studenttilværelse. Hva betyr det? For meg handler dette om en bekymringsløs tid uten forpliktelser. Det handler om å utvikle seg, treffe nye mennesker og oppleve noe nytt.

En svært god venn av meg fortalte meg følgende sammenligning en liten stund før UKA begynte.

Hva ville du gjort hvis du hver dag fikk utdelt 86 400 kr fra banken hver dag? Jeg kan jo for eksempel spørre dere her: Hvor mange av dere kunne tenkt dere å få 86 400 kr fra banken helt uten forpliktelser? Eneste hake ved dette er at de pengene man ikke hadde brukt opp ved slutten av dagen tok banken tilbake.

Nå har det seg slik at alle vi som sitter her i denne salen har en slik bank. Denne banken heter Tiden. Hver morgen får vi utdelt 86 400 sekunder, og de vi ikke bruker får vi aldri igjen.

At UKA er drømmen om evig studenttilværelse handler først om tiden man har, eller tiden man hadde som student. For dere er det “i min tid”, og for meg er det IMITI. Bruk derfor tiden denne helgen se tilbake til gode minner og skap nye. Lev ut drømmen om evig studenttilvære.

Kjære evige UNGE studenter, velkommen tilbake til Trondheim, Samfundet og UKA!

-|-

Jeg har veldig lyst til å bli kjent med den flotte salen vi har her i dag jeg:

Har vi noen 10 års jubilanter? 20? 30? 40? 60? 70? 25? 50?

[si noe om oppsluttningen]

Jeg må innrømme at jeg lenge har vært litt spendt på å holde en hilsen her i kveld. Hva skal jeg som 23 åring som for noe klokt til en forsamling så lang livserfaring? Så leste jeg en artikkel i sommer i A-magasinet om min generasjon. Generasjon Y. Generasjon Y er samlebetegnelsen på de mellom 15 og 30 som har vokst opp i ekstrem vellstand. Vi skal ikke bygge lande, vi skal bygge påbygg på hytta på Geilo med oppvaskmaskin, sentralstøvsuger, isbitmaskin og boblebad

Jeg leser et lite utdrag fra A-magasinet-artikkelen for å gi dere ett inntrykk av hva vi har å gjøre med denne generasjonen som snart kommer inn i arbeidslivet:

“Det største knapphetsgodet i livet mitt er tid, beklager Elsebeth. [hmmm, det høres kjenbt ut] Hun forteller til og med har vurdert om hun hadde tid til å være med på denne reportasjen.Jeg trodde studenters problem var penger? Nei, det kan jeg ikke klage på. Jeg har råd til å gå på kafé når jeg vil. Det er tid som er problemet. Jeg føler alltid at jeg har mye å gjøre, og kan bli stressa av å sitte alene i sofaen og gjøre ingenting. Det føles som bortkastet tid.”

-|-

En av betydningene til navnet IMITI spiller på dette at tidligere studenter kommer tilbake til Trondheim og sier “i min tid var alt mye bedere?”. Stemmer dette? Var alt virkelig så mye anderledes før?

Som generasjon Y tar jeg som regel å spørre i stede for å finne ut ting selv. Derfor har jeg lyst til å teste ut om alt var mye bedre før nå som jeg har så mange forskjellige generasjoner på NTNU/NTH-studenter samlet her i dag? Jeg prøver meg på et par utsagt og så vil jeg dere skal rope ut hvis dette også stemte i deres tid:

- Det sitter alltid besserwissere på første rad som skal vise foreleseren hvor flinke de er?

- Lite lesing i løpet av semesteret, og stormlesing før eksamen

- Urgamle forelesere.

- NTNU arrangerer nattforelesning fra kl 0815 til 1000

- Pultene på stripa annrettet med en idiotisk bratt helning for å holde studentene våkne i nattforelesningen. La meg demonstrere. [Bruk talebenken til å vise hvordan med drikkeflaske]

- Og så var det fag da. NTNU tilbyr ganske mange rare fag. Jeg vet ikke om de hadde like mange rare fag den gang?

- Fra Leonardo til Internett (HIST2515)

- Bassenganalyse (TGB4135)

- Erfaringsoverføring innen boring (PG8500)

- Hjernemetabolisme studert med 13C kjerne magnetresonanspektroskopi og andre metoder (NEVR8001)

- Aktive fiskemetoder (MR8103)

Ja jeg tror vi med disse fagene kan konkludere med at alt var mye bedre før!

-|-

Nyt forestillingen, nyt samfundet, nyt UKA-11 og IMITI!

Kjære fylkesordfører, rektor og prorektorer

Kjære studentledere, gjengsjefer og ISFiT-styre, og ikke minst gamle og nye UKEstyret

Hei mamma [vinke på barnslig til mamma]. Se så stolt hun er! [peke]

Kjære kulturtrondheim

Kjære Jens Aarup og Dag Herren

Kjære alle sammen

Velkommen til UKA-11. Velkommen til UKErevyen. Velkommen til IMITI

-|-

Det er en ting dere kanskje ikke vet om meg, men det er at “æ e egentli trønder æ sjø”. Født og oppvokst som nærmeste nabo til Lerkendal stadion i klæbuveien, og hadde min første skoledag på Nardo barneskole.

Det er ikke så alt for mye jeg husker fra Trondheim, men jeg husker fortsatt at mamma måtte spyle med fulle rosenborgsupportere med hageslangen da de pissa i rosebuskene hennes.

Jeg har annet minne jeg har er fra en vakker høstdag i oktober for 16 år siden. Nærmere bestemt var det akkurat på dette huset under UKA-95. Da fikk jeg muligheten til å spille rulleskøytebandy i bodegaen, men det turte jeg ikke, for det var jo en diger søyle midt i rommet. Jeg var også å krabbet rundt i en underlig pappeskelabyrint på Selskapssiden. Som liten husker jeg dette huset som et veldig rart og veldig spennende sted.

-|-

Dialekta forsvant desverre da jeg flyttet til Asker som 8 år gammel. Men Så. 12 år senere, høsten 2007, var jeg tilbake til Trondheim. Mitt andre møte med Trondheim var faktisk litt ….. kjipt. Jeg kom med med fly en søndag etter middag. Trondheim semtrum var folketomt, det var grått og 12 gr og kald vind. Aiai, tenkte jeg da. Skal jeg bo her i 5 år?

Men så kom jo alle studentene. Og da var byen så absolutt ikke folketom lenger!

OG så begynte UKA-07!

Det var to arrangementer jeg husker spesielt godt fra UKA-07. Den ene var stumfilmkonsert. Dette var et arrangement hvor en sær svart hvit stumfilm fra 30-tallet ble akkompagnert med improvisert jazz fra tuba, perkusjon og sang. De andre var trønderfest med D.D.E. Så gøy hadde jeg det da:

Da ble jeg forelsket i UKA. Jeg syns det var utrolig fascinerende at man på en og samme festival kunne dra på arrangement som spendte fra det folkelige med DDE til det smale med stumfilmkonsert

Dette med bredde er noe vi har jobbet mye med under UKA-11.

UKA ønsker å gi noe tilbake til samfunnet utenfor Samfundet. Vi har skapt et bredt helhetlig og nyskapende kulturprogram hvor alle skal like mye, og mange skal like mye. Jeg vil anbefale deg å benytte muligheten til å komme på UKA for å oppleve noe nytt. Da kan jeg garantere deg en rekke magiske opplevelser

-|-

Trondheim og studiemiljøet har gitt meg utrolig mye. For å sitere årets Trondheimsvise fra Revyen , så er jeg så utrolig glad for at jeg valgte å flytte tilbake:

Te byn som e min, sjøl om den e rar

Te Trondhjem – den fineste byen æ har

Kjære UKEfunk

Det finnes en tid for midtsemestere, øvingskoking og konteeksamner

Den finnes en tid for å lete som gal på Samfundet etter: Skjøteledning, prosjektor, stige, teip, stiftepistol, sprittus, nøkler til leiebil eller en fornuftig plass å sette sykkelen

Det finnes en tid for budsjettrunde Q&D 3.0, Q&D 4.0, Q&D 5.0, 5.1, 5.2 og 5.3. Og budsjettsprekk

Det finnes en tid en tid for g-doc, og ” ånei! g-doc er nede…. Kvelden før en viktig deadline…”

Det finnes en tid for en tid for prosjektplaner… som ikke blir åpnet fordi de ligger på nettverksområdet som ingen har tilgang til

En tid for reservasjon av møterom, og “ånei, vi har ikke husket å reservere møterommet likevel, eller rekruteringen har gjort belsag på samtlige møterom”

Det finnes en tid for “hei, jeg vil gjerne kjøpe billett til Okboberfest, eller David Guetta. Men er inngang på huset inkludert i prisen?”

Nå er ikke en tid for dette. Nå skal vi sette oss tilbake, nyte forestillingen og høste fruktene av den fantastiske innsatsen vi har lagt ned i UKA

-|-

Og mens jeg har så mange UKEfunker samlet på et sted: Kjære hemmlige beundrer #10485

Jeg liker også lange måneskinnsturer, en god bok et et glass vin! Vi har jo så mye til felles, men jeg klarer ikke å gjette hvem du er!

-|-

Det er vanskelig å holde oversikt på en organisasjon på 1500 medarbeidere. Derfor har jeg på opptaksmøtene har jeg pleid å si at jeg gjerne vil at dere skal hilse på meg når dere ser meg og si at dere er med på UKA. Det syns jeg er veldig hyggelig når dere gjør. Da får jeg ofte følgende tre spørsmål:

Q: Mye å gjøre eller?

A: Ja men ikke mer enn alle andre

Q: Tar du noen fag du eller?

A: Noen få

Q: Går det bra med UKA?

A: JA!!!

-|-

Men jeg får også veldig mange morsomme spørsmål. Her er de 5 artigste spørsmålene jeg har fått iløpet av det siste året:

5: en UKEfunk spurte meg her om dagen “hva tror du er den verste UKEjobber?”, “Vi har nemmelig diskutert det og funnet ut at det må være UKEsjefen” Ok, så jeg får det til å se  skikkelig vanskelig ut altså…

4: På oppfølging fra spørsmålet hva jeg gjorde i UKA og at jeg svarte at jeg var UKEsjef, fikk jeg spørsmålet: “Du er liksom sånn undercover boss du da?”

3: “Går du hjem nå? Vet du ikke at det er HMS-brudd å gå hjem fra hyblene før kl 0500″

2: “Hvor er egentlig alle penga a?” Sitat: Økonomisjef Marthe Fuglesang

1: Utenfor huset ved brannalarm og evakuering: “Skal ikke du gå ned med skipet?”

-|-

Årets UKE heter IMITI! Dette er vår tid!  UKA-11 er nå!

For å feire dette er det viktig å starte på en høytidelig og verdig måte. Dette klarte vi  i går med en magisk konsertopplevelse. Jeg var også på promenadekonserten under UKA-09. Det vi gjorde i går var å heve lista herfra til HIT! [demonstrert ved håndbevegelse] Standarden for UKA er nå satt, og jeg vet vi kommer til å levere like bra.

Vi følger opp gårsdagens suksess med tidenes beste UKErevy. Denne forestlillingen har vi satt opp spesielt fordere for den fantastiske innsatsen dere legger ned i arbeid med UKA. Len dere tilbake, nyt forestillingen og husk

-|-

GJØR DET MAGISK!

Vi er inne i byggeperioden. Samfundet er nå stengt (med unntak av Daglighallen som fortsatt serverer øl) fram til UKA begynner

Adminsjef Frøydis nyter forpleiningstilbudet. Varm suppe og kaffe. Som et miljøtiltak har vi gitt termoskopp til alle UKEfunker. For å få kaffe må man ha med koppen.

Festivalområdet snekrer

Rigging av lys til revyen. Var med Lyslaget å sette opp lys fra kl 2200 til 0430

Kultursjefen er også med og hjelper til

Maling med bedriftsprofileringen

Redaksjonen planlegger nettsakene

Det er godt å ha biblioteket som pauserom

Endelig er programmet i trykken. Siden mandag har jeg sittet i 40 møte med UKEstyret med den klart verste dagen på tirsdag. Da satt vi fra kl halv ni om morgenen til kvart over tre på natta! Heldigvis er vi gode venner, jobber godt sammen (ihvertfall en del av tiden) og har det gøy selv om vi må jobbe ut i de små nattetimer.

Siste budsjettrunder ble også gjennomgått denne uken. Vi føler oss nå trykke på å nå kravet om et overskudd på 5,9 millioner norske kroner.

Neste uke blir siste uke med planlegging. Da står ferdigstilling av beredskapsplanen på agendaen. På søndag neste uke tar vi over Huset og begynner byggeperioden.

Denne uke har vi hatt to nye slitt. Et knausband, HighAsAKite, og et storsalsband, Crystal Fighters. To meget sterke bookinger. Jeg gleder meg stort til konsert. Sjekk de ut:

http://www.nrk.no/urort/Artist/HighasaKite1/default.aspx

http://www.uka.no/program/crystal-fighters/

Ellers fikk vi svært hyggelig omtale i Natt&Dag:

“I tillegg til Crystal Fighters er David Guetta klar for å fylle opp Dødens Dal med bacardi razz, dutch og electro house mens bikkjefar Snoop Dogg, fantastiske Antony & The Johnsons med Kringkastingsorkesteret, Sivert Høyem og Melissa Horn blant annet skal fylle opp Det røde ovale huset ved Nidelva. Og med alt dette viser Uka at de har et komplekst og spennende program for oktober.”

ENIG!

Vi leser “”bare 38 dager igjen” på nedtellingsskiltet på taket av Samfundet. Likevel har jeg i to uker gått med følelsen av at UKA begynner i morgen. 38 dager er jo mye tenker du? Det tenker ikke jeg. I morgen er det søknadsfrist for siste opptaksrunde. Da skal vi ta opp 564 nye UKEfunker. På tordag har kulturgjengene frist på å  ha programmet klart og om tre uker tar UKA over studentersamfundet for å starte byggeperioden

Denne høsten har vært ekstremt hektisk, men også utrolig spennende. Jeg er glad vi brukte god tid i vår og sommer på å planlegge høsten. Nå har vi en prosjektplan som viser viktige arbeidsoppgaver for UKEstyret fram mot UKA starter. Da slipper vi å stå der i oktober og oppdage at vi aldri fikk tid til å ferdigstille beredskapsplanen.

I organisasjonen står folk på for fult for å bli klare til UKA. Hver gang jeg ser opp på nedtellingsskiltet på Samfundet undrer jeg meg om hvordan den har størst effekt. For å bre spenning blant publikum, eller for å stresse UKEfunker?

Oppi alt dette har tar vi oss heldig vis også tid til festing. På fredag var jeg på UKEfest og pratet med en del nyopptatte UKEfunker. Det er veldig gøy å se gnisten i øynene deres når de snakker om hvor høy de syns det er å jobbe med UKA, eller at nå begynner de virkelig å kjenne UKEfølelsen

På tirsdag skal jeg møte Venstre-leder Trine Skei Grande. Da skal jeg snakke om dette

Kalenderen er full. Lite søvn. Fullt av mennesker på UKAs arbeidslokaler “trafo’n”.  49 dager igjen. Det er UKEhøst, og gud hvor deilig, stressende, slitsomt, spennende og morsomt det er!

Foto: NTNU info

I går var det var det ilddåpen for høstens mange taler. Immatrikulering ved NTNU foran flere tusen studenter. Markedsføringen hadde laget ett ambisiøst sceneshow hvor jeg skulle slippe UKAs andre headliner Snoop Dogg.

Foto: Madeleine D. Bergsjø

Resultatene av dagen er utvilsomt fenomenale

- Allerede etter en dag har vi fått mange søkere til siste opptaksrunde

- Billettsalget har skutt til himmels for de fire artistene vi nå har ute for salg

- En kraftig økning i antall som følger oss på Facebook

Dette kan forklares med en ting: Branding. Vi har fokusert mye på å selge “følelsen” av UKA og detter mener jeg nå tydelig har betalt seg i form av billettsalg.

Bildene er snart snart ferdigredigert, men inntrykkene fordøyes fortsatt. En lengre avhandling kommer snart fra min 10 dagers ferietur i Israel/Jordan. Fram tid da legger jeg ut dette fra Petra, Jordan: