Asbjørns Bydelsguide, del I
Jeg tilbragte mine første spede hybelår på Ila og i Ilsvika, og det har på alle måter vært en fantastisk “oppvekst.” Ila er en rolig, sjarmerende bydel. Den har litt av alt. Den er urban, sentrums- og skolenær, samtidig som den er frodig, grønn og nær naturen. I hjertet av bydelen ligger Ilaparken, byens vakreste parkannlegg. Kanskje også en av få skikkelige parker i byen, da de andre grønne lungene er lite mer enn en plen og noen trær. Ilaparken passer iallefall hjertemetaforen godt, for den er delt inn i flere kamre, adskilt av grønne, lave hekker. Slik kan du sitte uforstyrret og nyte grill og nippe til voksenbrus, uten å sjenere småbarnsfamiliene som leker bare et konglekast unna. Parken har også utescene, doboks og en nydelig, om litt absurd fontene. (Jeg skal ikke begi meg inn på en beskrivelse. Du må se den.)
På hver side av parken ligger søte små trehus og Jugendbygårder i skjønn forening, og forbi parken, men godt skjermet, går studentenes hovedpulsåre: linje 5 til Gløshaugen og Dragvoll. Skulle du heller ønske å benytte Apostlenes Hester, tar det 12 minutt å gå til foten av Olav Tryggvason, og 24 minutt til Hovedbygget. Ila er med andre ord sentrumsnært, og akseptabelt skolenært.
Pris og standard på leiemarkedet varierer. En uformell og unøyaktig undersøkelse av hybel.no og finn.no antyder priser fra 3500,- til 6000,- per hode. Utover i Osloveien ligger det ombygde eneboliger med varierende standard. Disse slår meg som ganske hyblifiserte, men man får gjerne mye plass og lav standard. Nærmere parken og byen finnes det alt fra parleiligheter til kollektiv. Det fine med Ila er at det bor mange studenter her, men også mange andre. Du kan generelt ta deg en fest av og til, uten å plage noen, men du blir heller ikke overdrevent plaget av festing. Det er også greit å bli minnet på at det finnes andre folk her i byen enn studenter.
Hjorten - Av Trondheim Byarkiv (CC)
Bydelen har også en levende historie, og i sin tid lå Hjorten Revy- og Varietéteater i enden av Ilaparken. Desverre ble det flotte bygget, som hadde huset feststemte piker og herremend, studenter og bysborgere siden 1867, revet i 1961 for å gi plass til teglsteinsklumpen Ila alders- og sykehjem.
Ilsvika skiller seg fra Ila ved å ligge ti minutter lengre unna alt, men til gjengjeld helt nede ved sjøen, og den idylliske Ilabekken. Den har høyere standard på leilighetene, men ser litt ut som en spansk pensjonistkoloni.
Protip: på selveste grunnlovsdagen er Ilaparken spesielt velegnet for champagnefrokost, feststemt pølsespising, og kanskje et bunadsfrieri?
Disclaimer: ingen bunadskvinner ble faktisk fridd til i dette bildet.
Fra bildegalleri