Ekstravagant!

Spesielt godt likte Jonas å se på når Margrete tok de ferdige brødene ut av formene og banket på dem, som om hun lyttet etter selve kammertonen. Og enda mer nøt han å se hvor lykkelig, virkelig lykkelig, hun var når brødene var akseptable, selv om de aldri, i hennes øyne, var perfekte. Av og til ble han sittende og stirre mot brødene som lå der på risten, glansen i skorpene, hvordan de nesten strålte, og han han ble ikke kvitt tanken på at kanskje dette var det gylne skinnet han alltid hadde vært på jakt etter, at det kanskje var så enkelt, så nært.

- Jan Kjærstad

En av de første bøkene som formet meg, var Forføreren av Jan Kjærstad. Den traff meg som ingenting annet en gang i løpet av ungdomsskolen eller videregående. Først underlig forvirrende, så suggererende og altoppslukende. Og selvfølgelig herlig pompøst, som alt som du liker på videregående.

Uansett. Blant det jeg satt igjen med etter å ha lest den første av tre bøker om Jonas Wergeland, er et veldig godt forhold til brød. Jeg liker brød. Jeg verdsetter brød. Å bake brød er et slags ritual, en bekreftelse på at man fins og at man faen ikke er noen hvemsomhelst, man baker jo sine egne brød.

(more…)