Nå er jeg så lei av boblejakker, votter og av å fryse på busstopp. De siste to månedene har nesesprayen og lommetørke vært en følgesvenn…
Jeg fryser av å se ut vinduet, og gradstokken har jeg for lengst sluttet å se på, for den blir jeg så deprimert av at det er fare for at jeg ikke kommer meg ut.
Jeg er ikke laget for vinteren. Jeg fryser på bena av å gå tohundre meter ute i denne kulden(og da har jeg på meg ullvangsokker og vintersko! )Hva mer kan jeg gjøre? Termodress og månesko? Jeg tror ikke lengre på de som sier “Det finnes ikke dårlig vær,bare dårlig klær!” ÅJODA! … Enda hvor mye jeg pakker på meg, kjenner jeg kulden komme snikende,og neste dag renner nesa!
Så nå har jeg selvsagt greid å bli syk igjen… Og da oppholdt jeg meg sammenlagt 20 min ute i går,hvis jeg regner tiden fra leiligheten til busstoppet og fra busstoppet til skolen. I kveld er det duket for klassefest, innmari beleilig må jeg si. Siden jeg har invitert har jeg valgt å være hjemme og samle krefter istenfor å gå på skolen.. Hva gjør man ikke for å komme i form til en fest? Og en ordentlig tur på byen er somregel det som pleier å gjøre susen. Noen fisherman shot og en varm baileys leger en syk kropp.
Neste år vurderer jeg å gå i hi eller flykte til varmere strøk.
Jeg får trøste meg med sitatet av Anne Bradstreet “Hvis vi ikke hadde noen vinter, ville ikke våren vært så deilig; hvis vi ikke av og til møtte motgang, ville gode tider ikke være så velkomne.”
