 |
Livet i miniatyr
Livet er på mange måter et prosjektarbeid. Det finnes små og store prosjekter, jobber som er unnagjort på en dag og arbeider som tar lang tid. Noen prosjekter blir skrinlagt, enten fordi de virker umulige å gjennomføre eller rett og slett fordi de ikke betyr så mye for oss lenger. Og så har du de prosjektene som du til slutt innser at du bare må ferdigstille før sjelen kan få ro.
Tredje steg: maling og tekstur.
Høsten 2006 flyttet jeg og noen studiekamerater ved NTNU inn i kollektiv, og ikke et hvilket som helst kollektiv heller: bopelen var et nedlagt ekspedisjonshus langs Dovrebanen, hvor en enslig skinne fungerte som en av bærebjelkene og husleia var sympatisk. Det beste av alt var likevel det tomme rommet i kjelleren. For noen fremstod det mørkt og kaldt som et potetlager. For meg lyste det ”hobbyrom” lang vei.
Jeg må erkjenne at jeg virkelig er sugd inn i markedsføringens verden om dagen. Som nevnt ble UKA-09 nylig kåret til årets markedsfører i Trondheim, og jeg er godt i gang med sesong to av “Mad Men”. TV-serien om reklamefolkene på Manhattan på 60-tallet, og om hvordan de solgte den amerikanske drømmen til folket, er fascinerende titting. Noen hevder at verdenshandelen ville stoppet helt opp hvis det ikke hadde vært for effektiv markedsføring - jeg kan si meg enig i at den i det minste ville gått mye tregere. Ofte forbinder vi reklame med støy, et avbrekk midt i søndagsfilmen eller et avisoppslag vi bare blar forbi. Men det finnes mange eksempler på markedsføring med stor underholdningsverdi.
Under Dusken melder at Eventyrbyens kollektivsystem står foran en liten revolusjon. Og jeg gjør som Gjesteforeleseren og sier velkommen til våre nye AtB overlords, men kanskje går det ann å tenke enda nyere? Les mer »
Selv om UKA-09 til slutt stakk av med seieren, var også NTNU en verdig nomert til årets Robert Millar-pris for god markedsføring i Trondheim. Universitetet har med sin “Vi leter etter de gode hodene overalt”-kampanje vist at de forstår markedsføringens betydning for studentrekrutteringen til byen. Resten blir en avveining mellom egen kreativitet og pengebruk - påkostede reklamefremstøt gir utvilsomt mindre penger til undervisning og forskning. NTNUs tunge annonsering i forbindelse med Tour de France for noen år siden provoserte mange, men det gav likevel universitetet Robert Millar-prisen for i fjor. Debatten rundt prioriteringene førte selvfølgelig til ekstra oppmerksomhet rundt markedsføringen, som jeg personlig mener ikke var den mest målrettede i seg selv. Det er imidlertid ikke første gang NTNU prøver ut nye og spennende kanaler for å presentere tilbudet sitt.
 |
 |
 |
 |
 |
 |
 |
 |
