Det er urettferdig at jeg må ligge her på sofaen og føle bihulene mine true med å sprenge seg innover i skallen, mens Dr. Nansen kan springe ut og hoppe naken ut i den iskalde fjorden. Normalt finner jeg nemlig en pervers masochistisk glede i å pine meg selv på den måten. Huden brenner, hjernen klarner og du blir fylt av en unaturlig varme etterpå. Istedet ligger jeg altså her på sofaen og ser på youtubevideoer av raptorer som spiser cheerleaders, og tenker at verden vet for lite om den kommende raptorinvasjonen.
Psykologen ringte og rykket meg opp fra sofaen. Ryggmargsrefleksen var at nå skulle jeg nyte den første frikvelden på lenge i min egen sofa, men når Psykologen ringer deg opp for å booke time, kan man ikke si nei. Og takk og pris. Jeg pratet lenge med Psykologen på sofaen, mens vi ventet på at en dobbelkonsert med noen bekjente av Psykologen skulle begynne. Også musikken var sjelebot. Jeg har uttalt at jeg ikke liker rolige konserter, men det går visst veldig bra. Det er all stilleståingen jeg ikke takler, men nå fant vi sitteplasser. Sjeleboten involverte noe jeg konstanterte måtte være postrock, for det var en gitar der men den hørtes ikke ut som en gitar og da må det være postrock. Og det traff meg, det gjorde det, selv om ingen av musikantene kan kalles utadvendte, de var innadvendte men det var greit for da kunne jeg og vende meg litt inn. Så der satt vi da, på hver vår lille puff og vendte oss litt inn i oss selv, og det var ganske vakkert. De som stod på scenen var vakre også.
Kickoff for Husbråk! på Familien. Sjekk ut hva som skjer videre, Husbråk! varer visst hele våren. Også kommer de til Jorddunstfestivalen på Frøya i sommer, og Jorddunstfestivalen er veldig hyggelig og lokal og har et morsomt navn.
Valentines day nærmer seg med stormskritt, og jeg sitter fortsatt i singelsofaen. For å finne ut hva jeg går glipp av har jeg lest masse om kjærlighet og malt et bilde med et sitat om kjærlighet.
Jeg forsov meg i dag. 7 timer, for å være eksakt. Kroppen går på sparebluss, og jeg liker det ikke. På slike dager er det noen ting som hjelper på overskudd. Denne videoen er en av dem.
Regissør Spike Jonze, som også står bak nyutgitte Where the wild things are, har laget flere kule musikkvideoer som du kan ta en kikk på her. I want my MTV!
Dagdrømmene mine består for tiden av flytting. Etter å ha flyttet ufrivillig grunnet uforutsette uhell tidligere i høst, har jeg blitt værende der jeg bor nå i noen måneder. Litt fordi beliggenheten er perfekt, mest fordi det er et ork å flytte. Bare tanken på å legge livet i esker får meg til å sukke. Og markedet kommer antageligvis ikke til å bli bedre med det første. Men når plassen er begrenset og etterspørselen stor, er det noen som tenker helt nytt.
I studentboligprosjektet “My Space” skal 116 studenter dele kjøkken i elgesetergate 49. Nylig dukket minister Tora Aasland opp, for å legge første stein på tomta. Og kreativ utnyttelse av plassen er nettopp veien å gå for å huse tilstrømmingen av studenter. Trondheim kommune satser på 20 prosent dekningsgrad, og oppnår i første omgang en dekningsgrad på 15, når prosjektet er i havn. Utover det er det budsjettforhandlinger som skal gjøres og penger som skal fordeles. Og Bergen og Oslo vil helt sikkert ha sin del av kaka, de også.
Jeg drømmer stadig om å flytte, men ikke for enhver pris. Jeg synes også det er nok å dele kjøkken med tre andre, i alle fall foreløpig. Men hvem vet, kanskje tiden er inne for en større oppvaskbenk.
