Alle blogger

Blogger Linn Spets har svart på spørsmål fra en av sine lesere om hvordan studentlivet er ved NTNU. For oss som jobber med å gjøre studielivet så bra som mulig er det trivelig å høre at hun trives. Noe av det hun skriver:

Jeg vet ikke så mye om livet på de andre avdelingene, men miljøet på Dragvoll er iallefall veldig bra. Selve bygget er litt utdatert ifølge min smak da. De har en liten café der som serverer den beste sjokoladekaken jeg har smakt og nydelig chai latte - og slikt setter jeg pris på. Stor kaffe til 14,- kjøper jeg hver dag. Veldig bra. Hvis du lurer på hvordan du får deg venner så er det veldig enkelt - fadderuke i starten av semesteret. Der har du og en gruppe fra kullet ditt to uker på feste og bli kjent og feste litt til. Veldig grei ordning.
Alt i alt anbefaler jeg stedet på det varmeste.

Har du meninger om studielivet i Trondheim? Vi tar gjerne imot kommentarer.

Jeg ser de overalt for tiden. De står og varmer seg i hverandres armer, mens jeg går ensom i kulden hører  Beatles skriker “All you need is love” i øret mitt og følelsen i tærne sakte men sikkert forsvinner.

Les mer »

Jeg er en av dem som liker å starte dagen ambisiøst. Det vil si at jeg gjerne stavrer meg opp altfor tidlig for å få en rolig time med kaffe og avis før ferden mot “nattforelesningen” trår til .Men selv i halv åtte-tiden er det en sensasjon å få sitteplass på femmeren opp mot Dragvoll. Jeg går på bussen på Vollabakken. Det er det fjerde stoppet fra sentrum, og noen ganger kjører bussen forbi. Den er allerede full. Andre dager er det noe bedre kapasitet, men nesten alltid sild-i-tønne-stemning. Jeg unner ingen å komme med rullestol eller barnevogn å presse seg på den bussen der jeg sitter og lekker spillelistene mine ut til folket via koss-headsettet i et tappert forsøk på å stenge naboens tilsvarende ute. Ritualet gjentas mellom tre og fem, alle hverdager. Synes sjåførene det er så hyggelig å presse bussen full og gjenta mantraet “trekk bakover i bussen”. Om ikke NTNU opererer med stågaranti, kan i alle fall Team Trafikk gjøre det.

Bussrutene ble for en tid tilbake lagt ut på anbud, og Team vant rutene tilbake. La oss håpe at tilbudet blir bedre, særlig i eksamensperioden.

Enn så lenge stiller jeg forberedt, og koser meg med denne godbiten. Anbefales!

Dr. Nansen, en polfarer med feline kvaliteter

Historien er full av menn som tar livet i testiklene og griper dagen. Skriver seg inn i historien med små og store bokstaver. Ja, etterhvert har også mange kvinner, ubetimelig forsinket, fått innskrevet sitt navn i menneskehetens krøniker. Jeg har ikke noen oversikt over hvor mange av disse store menn og kvinner som utrettet sine dåder på søndager, men jeg har en mistanke om at under 1/7-del av historiens kodakøyeblikk har foregått på nettopp denne dagen. Ja, Vår Herre selv hvilte som kjent på den syvende dag.

Og i regelen er det med meg, som det er med de andre storhetene i verdenshistorien. Jeg bruker ikke å utføre mine største dåder på søndager. Søndager er som regel patetiske søndager. Så ikke i dag. I dag har jeg og Dr. Nansen kastet av oss søndagens patetiske lenker, og reist oss til storhet. Dr. Nansen på sine splitter nye fjellski, jeg tidvis hengende etter på mine forslitte Madshus. Som Hjalmar Johansen, fyrbøter og Nansens våpendrager. Eller kanskje snarere som Jack Fjelstad…
Les mer »

Min kommentar om legaliseringsdebatten som står på trykk i nåværende utgave av Under Dusken.
Det flommer over av narkotika i alle kanaler. Både i HBO-serien The Wire, NRK-dokumentaren I slangens paradis og Margaret Olins spillefilm Engelen har ulike sider av industrien og debatten blitt belyst. Morgenbladet og det konservative tidsskriftet Minerva har i høst hatt hver sin debatt om temaet.
Da sosiologiprofessor Willy Pedersen tok til orde for en ny legaliseringsdebatt av cannabis i Morgenbladet, fikk han tilsvar fra leder i Stortingets justiskomité, Per Sandberg:
– Skulle vi legalisere mord også, fordi det er så mange av dem?
De spede forsøkene som blir gjort på å starte en debatt, preges av at folk flest ikke ser forbi det moralske aspektet, og dermed ønsker å forby det farlige.
Rammer de svake
Bruk, kjøp og salg av narkotika har blitt straffet siden 1970. Markedet har ekspandert, og flere brukergrupper har kommet til. Hvor mye penger koster kampen mot narkotika? 44 milliarder dollar årlig i USA alene, estimerer seniorøkonom Jeffrey Miron ved Harvard. Til sammenligning er også alkohol et rusmiddel som gjør stor skade på mennesker og samfunnet, men disse skadene betales delvis tilbake i form av skatter og avgifter. Et legalisert marked kan beskatte både produkt og profitt. I California har myndighetene brukt samme medisin på narkotikaindustrien, med slagordet: «Legalize and tax’em!»
The Economist skrev tidligere i år om presidenter fra tre latinamerikanske land, som ga narkotikaforbudet skylden for vold, korrupsjon og undertrykking av demokrati i verdensdelen. Fattige bønder rammes langt hardere enn distributørene. I Norge er det først og fremst «legemiddelassistert rehabilitering», i form av metadon, som har vært skrittet på veien mot ny tenkning i ruspolitikken. Det er såpass vanskelig å gå fram med alternative forskningsfunn på dette området i Norge at Sirus ble truet med budsjettkutt på nittitallet da de uttalte et ønske om forskning på alternative reguleringstrategier. Lite har skjedd siden den gang. Men er det håp om en holdningsendring i politikken? Les mer »