Bloggorama 2010.
Jeg studerer for tiden musikkvitenskap, jobber på Hanskemagasinet for å overleve og har jobbet med Tak over hodet 2009 og 2010. Dette semesteret er jeg instruktør for nybegynnere i lindy hop, dirigerer Kor-i-SiT, er med i syforening og prøver i tillegg å opprettholde noen vennskap.
Det går jo hardt på trynet i ny og ne, men de gangene jeg føler at jeg får til alt, er alt bare stas, fryd&gammen.
Vi har gått tom for strøm hjemme. Jeg skjønner ikke hvordan jeg skal få fikset det. Husverten er vanskelig å få tak i. Med en gang det begynner å ringe går det over til opptattsignal. På begge telefonene. Han er i hvertfall ikke hjemme. Fikse strømanlegg selv? Tror ikke det, gitt. Jeg er for ung og vakker til å dø.
Vi har sjekket sikringene. Antageligvis er dette en jordingsfeil, og jordbryteren er ikke i vårt sikringsskap. Skapet med bryter aner jeg ikke hvor er hen. Hvis vi nå bestiller elektriker kommer han kanskje til å si at vi må finne jordbryteren. Da er vi like langt igjen. Fordømt! Husverten har ikke tatt telefonen siden jeg startet å ringe ham i går kveld. Dette er 2010! Hva er det han prøver på da, leve som en eremittkreps? Ta seg ferie? Det kan han jo drømme om! Hvem har ferie i 2010, lizm? Ha-lo.
I tillegg til dette er det mandag, jeg er sliten etter fredagens eskapader, med galla, kronprins, jubileum i stor stil på Samfundet og kjempestas til langt ut på morgenen. Kvelden inneholdt i tillegg til storheter som Hans Kongelige Høyhet Kronprins Håkon et storfint jubileumsmøte, åpning av Lyche med avduking av jubileumskonjakk laget spesielt til Samfundet, spesiallaget konfekt til å dø for (jeg får enda en varm følelse i magen ved tanken), forsøksvis oppsjekking av undertegnede utført av en aldeles sjarmerende Ung Mann, påfølgende etterfest med celbert selskap, fulgt av hjemvei og aller siste krampetreknig i Duedalen Mc-Klubb sine lokaler. Etter dette sov jeg i en time før jeg lørdagsjobbet i butikk fra ti til fire med å selge ekslusive saker&ting til byens Fine Fruer. Så var det hjem for å sove i noen timer før jeg atter var nødt til å dra i bursdagsselskap til en venninne jeg alt for lenge har neglisjert. Etter det ble kvelden kort, det er nå så.
Tusen takk til Martin, som tok meg med som følge på fredag:-)
Det er det som skjer når man får orden i livet sitt, man tåler ingen ting lenger. En kveld på galeien, og frøken Bergendahl er ute av stand til langt utpå onsdagen nærmest. Makan. Også har jeg mistet skjerfet mitt! Det fine, dyre, fine, dyre og fine og dyre ullskjerfet som jeg har siklet på i et år og tilslutt kjøpte! Det er borte!
På søndagen var det snakk om å lage lammekoteletter. Dette gjorde vi, og underveis gikk strømmen. Sånn kan det gå. Vi dro, med mat og alt, til de vi hadde på besøk, slik at vi ble besøksgjester hos dem i stedet. Det ble tilslutt en aldeles strålende kveld, med strålende folk og deilig mat.
Takk til Lene og Eirik for fiksing og ordning:-)
Mens jeg skriver nå ser jeg hvor utrolig mye det er som har skjedd i løpet av helgen. Og jeg som rakk å sitte i minst ti minutter på sofaen og kjede meg! Skjønner ikke dette.
Takk også til Kim som satte på noe av sitt sedvanlige fantastiske musikkutvalg til jobbing på kontoret! Det gjorde dagen bedre gitt! Soundtrack: Call of The Valley (http://en.wikipedia.org/wiki/Call_of_the_Valley)
Nå: Ut i verden for å gjenerobre skjerf og strøm.
Studentnyheter